Soppshop Mycorrhiza, saprofytter og endofytter Ektomykorrhiza og Endomykorrhiza Råtetyper Dyrking av sopp Dyrking av sopp i bilder Steril dyrking av sopp Sporer, innsamling og innpoding Soppgyte Tungmetaller, gift og sopp Sopp & fosfor Soppens livssyklus Levende matjord - intro - Mikrober - Jordtilstand - Jordtiltak - Kunstgjødsel "Dyrking av sopp i Norge" på Mycelsenteret på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Flere bilder av morkler

Ekte morkler - Morchella spp

.

Navn	Spissmorkel
Latinsk navn	Morchella spp
Familie	Morchellaceae
Type råte	Antagelig brunråtesopp
Kjente farer	Kan forveksles med Sandmorkel (Gyromitra esculenta) og den sjeldne Blek sandmorkel (Discina gigas) som begge er giftige. Kan akumulere tungmetaller, men ikke i stor grad. Jord som er blitt sprøytet med plantevernmidler kan føre til misdannelser på spissmorkel

Generelt om ekte morkler og dens varieteter

Hovedskillet går i Nord-Amerika mellom hvit-/gul- og svartmorkler der de vitenskapelige navnene ikke holder vitenskapelige standarder. Spissmorkel er en type svartmorkel og tilhører ‘M. elata-M. angusticeps-M. conica’ komplekset. Mye litteratur knyttet til de vitenskapelige navnene til svarmorkler gjelder ofte varieteter av svartmorkel som vokser på det amerikanske kontinentet og er ikke nødvendigvis overførbar til spissmorkel selv om de er nært beslektet. De amerikanske artene og varietetene brer seg nå imidlertid utover i Europa slik at det kun er et tidsspørsmål før disse er å finne i Norge, hvis de ikke allerede er her. Vi har også morkler fra gulmorkel komplekset i Norge, blant annet rundmorkel (Morchella esculenta). Man regner med at det finnes minst 8 arter morkler i Norge fra Morchella komplekset .

Sopp fra samme mycel kan opptre i mange fasonger og farger slik at skillet mellom morkelarter trolig har mer miljømessige forklaringer enn genetiske. Morkler kan skifte farge når de utsettes for ultrafiolett stråling, og kan bli veldig store når det er riktig temperatur og fuktighet. Antagelig har også treslaget de opptrer som saprofytter på innflytelse på utseende. Slik at mange av morkelartene i verden (100-200) trolig er varieteter av samme art.

I Nord-Amerika danner noen varieteter av svartmorkel sopper på insektsdrept skog, mens andre kommer i hopetall etter store skogbranner og vulkanutbrudd. Svartmorkler finnes i skog av eik, ask, alm, bøk, lønn, hickory og blant gamle epletrær som har stått i fred over lengre tid. Den finnes også i granskog, men de er ikke like vanlig å finne der. Under gran kan den også opptre som høstsopp. Morkler har en tendens til å danne fruktlegemer etter skogdød, skogbrann (Noen varieteter opptrer kun ett og to år etter brann, mens andre ikke opptrer etter brann overhodet), vulkaner, flom, jordforstyrrelser og andre menneskeskapte skogsforstyrrelser. De opptrer i en større bredde av habitater enn mange andre sopper. De opptrer ofte i områder med mye flis og bark. De forekom ofte ved almesyke i USA.

Sopphodet (Det kalles hode istedet for hatt på morkler) dannes når snøen har smeltet, jorda varmes opp og det fremdeles er endel luftfuktighet. Sesongen kan vare over uker eller måneder på et sted avhengig regn, luftfuktighet, topografi og type morkel. Kan også sjeldne ganger komme på høsten, og enda sjeldnere kan soppdannelsen vare i månedsvis om de har konstant tilgang på fukt og skygge (i ett tilfelle dannet et mycelnettverk sopphoder 8 måneder i strekk i Israel).

Saprofytt eller mykorrhiza?

Sopp er nærmere beslektet dyr enn planter. De har ikke klorofyll og kan ikke produsere sin egen mat. De absorberer næring direkte gjennom celleveggene fra næringssubstratet de vokser på. De kan utsondre kraftige enzymer som bryter ned motstandsdyktige komponenter (som lignin i trær) til enklere molekyler som kan absorberes. Nesten alle organismer kan være en kilde til mat. Hver art spesialiserer seg typisk på noen få typer næringskilder – levende (parasitter) eller døde (saprofytter). Mens andre igjen har et symbiotisk forhold til fotosyntiserende organismer (mykorrhiza).

I mange år ble morkler ansett som rene saprofytter, men noen arter har trolig symbiotisk forhold til trær som kan være et mykorrhiza eller mykorrhiza liknende forhold kalt ”uforpliktende mykorrhiza”. Det finnes også rapporter som åpner opp for muligheten at Rundmorkel (Morchella esculenta) har et ektomykorrhizaforhold til en rekke trearter (Buscot 1992a+b). Ved forsøk med yngre frøplanter fra Pinus-slekten, så har man påvist fordelaktig symbiose med spissmorkler og rundmorkler (Dahlstrom, J.L. et al 2000). Spissmorkler og rundmorkler har dessuten symbiotiske forhold til en rekke stauder (Roze 1882, Stamets 2005).

Spissmorkler kan opptre som rene saprofytter uten hjelp av trær og kan dyrkes i rene kulturer. Visse morkler kan også opptre symbiotisk ved å gå inn i røttene på planter som jordbær, gress, bregner, svartor og storrobinia, ikke bare via rottuppene (som i mykorrhizasymbiose) der vann og næring absorberes. Morkelmycelet penetrerer det levende vevet rett under rotbarken der det sannsyneligvis absorberer næring. Selv om dette syntes parasittisk så fortsetter roten å fungere og forbindelsen syntes å være kortvarig og knyttet til perioden da mycelet danner fruktlegemer eller sopp.

Hvordan dyrke spissmorkler?

Morkler kan reprodusere seg som mange andre sopper via celledeling og kloning, og lage nye genetisk identiske kolonier. Sporene er ukjønnede og inneholder hele det genetiske materialet til foreldren. Forskjellen fra de fleste andre sopper er at mycelet som dannes er mer genetisk komplisert og kan til og med fusjonere med eksisterende mycel fra andre morkler. Dette er trolig grunnen til at morkler kan tilpasse seg så mangeartede miljøer og raske forandringer. Dette betyr også at sporene fra sopper som vokser i samme koloni kan være genetisk forskjellige og av forskjellig opphav. Mycelet er mer en genetisk koloni enn et individ, noe som vanskeliggjør dyrking av forutsigbare kulturer.

Morkler kan danne store sopp flusher på flere måter Tap av næringsforsyning, forandringer i fukt og temperatur i jorda, forandringer i jord PH, tap av konkurranse fra andre jord mikroorganismer og flush av tilgang på næring kan alle bidra til rike flush.

Morkler kan være krevende å dyrke. Hovedgrunnen er mellomfasen med sclerotiaforming før de danner frukter. Noen bevis tyder på at denne fasen tiltar når mycelet går tom for mat innen vekstsubstratet, mens andre mener dette ikke er nødvendig. Sclerotia trenger mørke for å utvikles og sannsyneligvis andre miljømessige faktorer også som kan bryte sclerotiadvalen. Varietetvalg er også viktig for smak og aroma. En annen utfordring er at mycelet vokser svært raskt og opphører raskt slik at varianter må ofte hentes fra en sporekultur. Det er imidlertid dette som gjør sluttfasen i spissmorkeldyrkning enklere for nybegynnere. Siden mycelet vokser så enormt raskt så utkonkurrerer det lett forurensende kilder, noe som også gjør det lett å dyrke utendørs. En utfordring er at mycelet kan ”stikke av” eller danne frukter flere titalls meter unna morkelbedet man dyrker. En annen utfordring er at at spissmorkler til tross for sitt spesielle utseende er eksperter i kamuflasje og typisk blender veldig inn omgivelsene.

Morkler er lett å tørke fort, og når de rehydreres så smaker de like godt som ferske morkler. De kan derfor selges året rundt selv når de samles inn fra utendørs felt. Tørket veier de lite og koster lite å sende pr post. Bør ikke tørkes på varme med mer enn 50 grader celsius. De mister mister 90% av sin vekt i tørket tilstand. Tørr sirkulerende luft er mer effektivt enn varme. OBS - store mengder potensielt allergifremkallende sporer (svakt gule) frigjøres ved tørking.

Stilkbasegyte av spissmorkler

Få med hele basen sammen med noen myceltråder.

Bølgepapp

Bløtlegg i en time i varmt vann. Legg stilkbasene på pappen med 10 cm mellomrom og dekk med mer papp, tilsett mer bløtlagt papp ettersom det gjennomkoloniseres. Kan forkultiveres i kjøleskap eller settes i pappesker utendørs hvis temperatur og fuktighetsforholdene er gode. Når man har nok gyte kan felt innpodes.

Spissmorkelfelt

Det finnes ingen egentlig god fasit for når og hvordan et felt med morkler bør lages. Lokalt klima og lokale varieteter er så forskjelligartet. Men vellykkede fremgangsmåter syntes å skille seg noe fra tradisjonell dyrking av råtesopp.

Feltet kan etableres på ryddet skogbunn eller andre egnede jordflekker, eksempelvis under eple- og hasselbusker. Sandholdig torv tilsettes litt kalk, gips og aske og blandes godt sammen med gyte. Organiske materialer legges oppå dette feltet, ikke for tykt, men med rikelig næring. Epler og nøtter er spesielt egnet sammen med flis.

Spissmorkler er opportunister og bryter normalt ned flis fra helt andre treslag enn de normalt assosieres med. Det kan imidlertid være viktig å finne nisjen den innsamlede spissmorkelen har spesialisert seg på, siden varieteter og arter oppfører seg noe ulikt. Det kan ta flere år før soppfrukter dannes, men med naturen som kultivator vil man normalt få til soppflush påfølgende år. Spissmorkel har dessuten kanskje det mest rasktvoksende mycelet som finnes i soppverdenen. Når den er etablert, så er derfor faren for forurensing liten. Temperatursvingningene mellom natt og dag i perioden med primordiaformering er avgjørende for mengde sopp. Holder svingningene seg mellom ca. 5 og 15 grader celsius over flere uker på våren, kan man få svært store mengder sopp. Når 15 grader overstiges, utvikler primordiaene seg raskt til sopp, og videre primordiaformering opphører. Denne temperaturgrensen er noe ulik for ulike varieteter og arter. Morkelfeltet må holdes fuktig ved fravær av nedbør, både på seinvinteren og tidlig vår. Feltet må også vannes kraftig etter innpoding av gyte, og skyggelegges ved fruktdannelse. Man trenger ca 250 gram gyte pr. kvadratmeter felt.

Sporeslurry

Bland vann, en klype salt, 1 ts melasse og et par morkelhoder pr liter vann i en blender. Miksen bør stå i 1 til 2 dager på et temperert sted. Bruk luftstein og vann med god luftgjennomstrømming for å forhindre bakterie- og muggvekst. Etter det blandes miksen med litt mel og fersk flis i blenderen. Massen skal fremdeles være tyntflytende. Fortynnes videre i flere 10 liters spann med vann. Helles over felt eller andre egnede habitater med mye organisk materiale. Pass på å hell ganske mye vann på hvert sted for å sørge for at sporene transporteres godt ned i jorda og ned i sprekker der de ikke tørker ut.

Spesielle hensyn ved dyrking, høsting og konsum av spissmorkel

Morkler kan akkumulere tungmetaller som er viktig å ta hensyn til ved kultivering for konsum. De akkumulerer bly, arsenikk og kadmium, men ikke i veldig store mengder. OBS. Områder med mange års bruk av ugressmiddeler har fått morkler med misdannede hoder flere år på rad. Dette er dokumentert, men lite kjent.

Fugler og pattedyr spiser sjelden spissmorkler, mens visse insekter elsker dem. Insektsødelagte spissmorkler er veldig vanlig når de har stått for lenge. De bør høstes før kantene blir for mørke og sporene frigjøres.

Litteratur

Buscot et al. (1992a): Synthesis of two types of association between Morchella esculenta and Picea abies under controlled culture conditions. J Plant Physiol 141

Buscot et al. (1992b): Mycorrhizal succession and morel biology. In: Read DJ, Lewis DH, Fitter AH, Alexander IJ (eds) Mycorrhizas in ecosystems. CAB International, Wallingford

Dahlstrom, J.L. et al (2000): Mycorrhiza-like interaction by Morchella with species of the Pinaceae in pure culture synthesis. Mycorrhiza 9, 2000. Springer-Verlag.

Roze ME (1882) Adherence de la base d’appareils ascospores de Morchella sur Helianthus tuberosus. Bull Soc Bot Fr 19

Stamets, P (2005): Mycelium Running. Ten Speed Press.